Forskjellen mellom A mennesker og B mennesker ble tydelig med 06:00 avreise. Våknet til etterhvert når vi nærmet oss Skjåk. En jobbkollega viste seg å ha en svoger som jobbet med Fivelmyrene kraftverk. Han hadde vært på scooter-tur opp til breen via Nørdstedalen så nyttig å få litt rutetips fra ham.
Vel annkommet Sota disket Ove opp med doble karbonadesmørbrød og så var det å få pakket pulkene og rusle oppover lia. Omlag 1000 høydemeter opp til toppen av Fortundalsbreen. Den noe røffe pakkinga med å kaste alt av breutstyr og ei hylle med påskegodt fra Meny i pulken, og å velge å gå opp med rando-ski med fjellskia på pulken viste seg å være en særdeles dårlig beslutning.
Isskruene og åtte kilo sjokolade ble dumpet av under ei rot halveis oppe i bakken. Kom til slutt opp over tregrensa og valgte å skifte til fjellski. Følelsen av å fly er ubeskrivelig. Randoskiene ble lagt ut på finn. Gleden skulle være kortvarig. Skifte fra randostøvler til fjellski på ett ben var tydligvis for mye for en gammel kropp. Etter fem meter på fjellski låste en muskel i fotbuen seg, krampa var så ille at tårene sprutet. Ikke gikk det over heller, så vi endte med å sette opp teltet. Mens jeg lå og slikket mine sår og nøt solnedgangen tok Merete seg en skitur opp på breen.
